Innledning
I dag ble jeg nok en gang
neste meid ned av en bilist på vei til jobben. Ikke fordi veien var smal eller
på grunn av annen møtende trafikk. Nei da! Du skjønner - jeg er syklist!
Etter mange års erfaring
som «mellom»-myk trafikant, har jeg merket den økende aggressive tilnærmingen
bilister har til oss syklister. Aggresjonen
og den stadige nedadgående tålmodigheten og maktutøvelsen har vokst gradvis de siste årene. Men
hva er årsaken til dette? Hvorfor har kommunikasjonen og interaksjonen mellom myk og hard trafikant
blitt så dårlig? Hvor har det blitt av del-veien filosofien og den gjensidige respekten som trafikanter seg i mellom bør ha?
Fra kunnskap til kompetanse
Du lurer kanskje på hvorfor jeg forteller om et hverdagsproblem som konflikten mellom syklist vs bilist i en blogg om skoleledelse?
Jo, parallellene mellom typiske kommunikative utfordringer mellom aktører i samfunnet, til typer av dårlig kommunikasjon eller fravær av forståelse, enighet, og samsvar i skoleverket, er mange. Det er jo gjerne slik at
både bilisten og syklisten har kunnskap om trafikkreglene og hvilke rettigheter
de har på veien, men om de tolker og følger disse reglene på samme måte, er en
helt annen sak. Som du ser i videoen over, så kan dette føre til svært komiske situasjoner om en setter det på spissen. Men om en skal tvinge frem det en mener er sine rettigheter i trafikken i større grad enn de plikter man har, kan dette få katastrofale følger. Ofte opplever en et avvik i samsvaret mellom vurdering og
tolking av regelverket mellom partene fordi erfaringsgrunnlaget og komptansen er ulik.
Dette avviket i samsvar
opplever jeg også i skoleverket, og da spesielt i møtevirksomhet i plenum. I de pedagogiske samlingene møtes hele det pedagogiske personalet og ledelsen av skolen. Et konkret eksempel er blant annet avviket mellom de forventingene ledelsen har til forarbeidet personalet har gjort til møtet, og hvilke forventinger, eller kanskje motforestillinger, personalet har til å forberede et tema eller emne til møtet. Noen mener at det ikke er satt av tid til dette, mens andre prioriterer tiden til det en ofte føler, og som faktisk ER primæroppgaven; undervisning og læring, samt forberedelse av dette. I møterommet er det like mange antagelser om forventinger som det er antall personer til stede. Hvordan skal vi i fellesskap løfte denne møtetiden til en meningsfull og nyttig tid for alle parter? Vi ser et behov for bedre og mer effektiv kommunikasjon, og det er løsninger på hvordan dette kan gjøres jeg nå skal se på.
En lærende organisasjon
En lærende organisasjon
Skal skolen vår utvikles i fremtiden, må vi ha fokus på å være en lærende organisasjon. Peter Senge definerer begrepet slik:
Det er en illusjon å tro at verden består av adskilte og usammenhengende krefter. Når vi gir slipp på denne illusjonen kan vi bygge "lærende organisasjoner", organisasjoner der mennesker videreutvikler sine evner til å skape de resultater som de egentlig ønsker, der nye og ekspansive tenkemåter blir oppmuntret, der kollektive ambisjoner får fritt utløp og der mennesker blir flinkere til å lære i fellesskap. (Senge 1999:9)
![]() |
Bilde 2: En lærende organisasjon. Et "team" der alle aktører er viktig for å få virksomheten til å gå rundt |
![]() |
Tabell 1: Gjensidig-læring modell |
Ettersom vi alle er utstyrt med ulike verdier, holdninger og følelser, er dette også viktige elementer i kommunikasjon. For å oppnå gjensidig læring og god kommunikasjon, må man lytte aktivt til motparten og ha som målsetning å oppnå større forståelse for situasjonen. På denne måten kan en oppnå den synergieffekten man ønsker.
Hvilke verktøy kan man bruke?
Refleksjon er et nødvendig element i dobbelkretslæring og derfor i utøvelsen av læring-modellen. I dagens samfunn med komplekse, interkulturelle og informasjonskrevende organisasjoner kommer enkletkretslæring til kort. Ledere må derfor innse at opphavet til problemene man møter, noen ganger ligger hos en selv, i de holdningene man bærer i sin metale ryggsekk. Når det er ubevisste grunnleggende verdier, tankesett og holdninger som ligger i veien for en løsning, er evnen til dobbelkretslæring verdifull.
En leder må kunne gå tilbake, finne ut hvilke av sine mentale modeller som står i veien for en løsning, reflektere over dem og forandre dem. Dette er ikke lett når årsakene ikke er synlige. (Argyris og Schön, 1978). En må bruke verktøy som kan hjelpe en til å ta de riktige beslutningene og konklusjonene.
![]() |
Figur 1: Enkeltkrets- og dobbelkretslæring |
Skal en bli bedre på å kommunisere og øke sin evne til å reflektere, kan et verktøy være å klatre oppover i slutningsstigen.
![]() |
Figur 2: Slutningsstigen |
Når en i en gitt kommunikasjonssituasjon går de ulike trinnene på slutningsstigen, vil den endelige konklusjonen eller beslutningen i større grad bli riktig. Dette fordrer selvsagt at en går inn i kommunikasjonen med en stor åpenhet og refleksjon rundt hvordan god kommunikasjon foregår (se bilde 1). For å ikke slutte feil konklusjon eller stagnere i egen reflektiv kompetanse, må en videre tilegne seg teorier og overbevisninger om det aktuelle temaet. Da kan man på nytt handle utifra implementerte teorier og overbevisininger i den kommunikasjonen man befinner seg i. Dette vil i neste omgang påvirke de data man velger ut i tilsvarende kommunikasjonssituasjoner i fremtiden. Altså har man gjort en endring av adferd = læring!
Hva kan endring føre til?
Ved å etablerer gode kommunikasjonsstrategier, sparer en organisasjonen for mye energilekkasje ved å bruke gjensidig læring-modell. Partene i konfliktforholdet syklist vs bilist, som ofte er basert på en kontroll- og maktmodell, har mye å lære av hverandre for å lykkes med å gjenskape en god kommunikasjon og relasjon i trafikken.
Parallellene her er tydelige. Tilliten og respekten for læreren og læreryrket har endret seg mot
det positive de siste årene. De endringen som har skjedd i skolen, har gjort
kommunikasjonen i organisasjonen, både innad og utad, mye bedre! Nyere
forskning viser også at læringsutbytte og resultatene blir bedre ved at en
bygger tillit mellom de involverte, og skaper gode relasjoner på alle nivå.
”De organisasjoner som virkelig kommer til å lykkes i fremtiden, vil være organisasjoner som oppdager hvordan de kan utnytte folks engasjement og evne til å lære på alle nivåer i en organisasjon.” (Senge, 2006)
Oppsummering og oppfordringer
"Mutual-learning" har absolutt noe for seg. Avslutningsvis vil jeg gi en oppfordring til dere bilister
som fortsatt har stor aggresjon mot syklister, både verbalt og fysisk i
trafikken. Om du ikke tror du har noe å lære av den myke trafikanten, bør du
prøve å være en selv. Kom deg derfor ut på sykkelen! Kjenn på lufttrykket fra
sinte bilister, fingeren som kommer i været, aggressive tut fra bilhornet og
uvettig forbikjøring ved møtende trafikk. Og mens du sitter der, kan du se for
deg ulike scenario ved å tenke på egen oppførsel ved passering av syklister.
Først da kan du se de rette bildene når du på nytt setter deg foran rattet. Bruk slutningsstigen som verktøy!
En oppfordring går også til deg som deltager på det pedagogiske møtet. Både til deg i ledelsen og deg som aktør i det pedagogiske personalet. Hvordan skal du og de rundt deg få til god kommunikasjon på møtet? Tar du ansvaret ditt og er en medskaper i den lærende organisasjonen?
Jeg avslutter med et bilde som illustrerer nok et verktøy en kan bruke for å bedre de kommunikative ferdighetene i en lærende organisasjon. Hvordan ønsker du at din organisasjon skal gjennomføre lærende prosesser? Jeg håper du beveger deg langt opp i høyre hjørne!
Lykke til med skoleutviklingen på din skole!
Lykke til med skoleutviklingen på din skole!
Bibliografi:
Bøker:
Argyris, Chris, and Donald A. Schön. Organizational Learning II: Theory, Method and Practice. Reading, Mass: Addison-Wesley, 1996. Print.
Arnulf, Jan Ketil, and Peggy Simcic Brønn. Kommunikasjon for Ledere Og Organisasjoner. Bergen: Fagbokforl., 2014. Print.
Senge, Peter M. The Learning Organisation. London: Institute of Management Foundation, 1999. Print.
Senge, Peter M. The Fifth Discipline: The Art and Practice of the Learning Organization. New York: Doubleday/Currency, 2006. Print.
"ARGUMENT OG UNDERSØKELSESMATRISEN."ARGUMENT OG UNDERSØKELSESMATRISEN. Web. 12 Mar. 2015. <http://home.online.no/~steinny/Kap4/argument_og_undersoekelsesmatrisen.htm>.
"Gode Ledere Kommuniserer Bra." Forskning.no. Web. 12 Mar. 2015. <http:/ /forskning.no /ledelse-og-organisasjon-kommunikasjon-naeringsliv /2014/03/gode-ledere-kommuniserer-bra> .
"Om Kunnskapsskolen." - Buskerud Fylkeskommune. Web. 13 Mar. 2015. <http://forskning.no/ledelse-og-organisasjon-kommunikasjon-naeringsliv/2014/03/gode-ledere-kommuniserer-bra>.
Bilder:
Bilde 1:
"Teknikker Og Hjelpemidler Ved Konflikter." - Vg2 Salg, Service Og Sikkerhet. Web. 13 Mar. 2015. <http://ndla.no/nb/node/107748>.
Bilde 2: "Virtuelle Team Og Kompetansegrupper." Virtuelle Team Og Kompetansegrupper. Web. 13 Mar. 2015. <https://wiki.rogfk.no/groups/testwiki_freddgr/wiki/0913a/Virtuelle_team_og_kompetansegrupper.html>.
Tabell 1: "God Kommunikasjon - Alle Tiders Kommunikasjon AS." Alle Tiders Kommunikasjon. 23 May 2014. Web. 13 Mar. 2015. <http:/ /www.alletiderskommunikasjon .no/2014/05 /hva-er-god-kommunikasjon http://www.alletiderskommunikasjon.no/2014/05/hva-er-god-kommunikasjon/>.
"Teknikker Og Hjelpemidler Ved Konflikter." - Vg2 Salg, Service Og Sikkerhet. Web. 13 Mar. 2015. <http://ndla.no/nb/node/107748>.
Bilde 2: "Virtuelle Team Og Kompetansegrupper." Virtuelle Team Og Kompetansegrupper. Web. 13 Mar. 2015. <https://wiki.rogfk.no/groups/testwiki_freddgr/wiki/0913a/Virtuelle_team_og_kompetansegrupper.html>.
Tabell 1: "God Kommunikasjon - Alle Tiders Kommunikasjon AS." Alle Tiders Kommunikasjon. 23 May 2014. Web. 13 Mar. 2015. <http:/
Figur 1: "God
Kommunikasjon - Alle Tiders Kommunikasjon AS." Alle Tiders
Kommunikasjon. 23 May 2014. Web. 13 Mar. 2015. <http:/ /www.alletiderskommunikasjon .no/2014/05 /hva-er-god-kommunikasjon />.
Figur 2 og 3: "ARGUMENT OG UNDERSØKELSESMATRISEN."ARGUMENT OG UNDERSØKELSESMATRISEN. Web. 12 Mar. 2015. <http://home.online.no/~steinny/Kap4/argument_og_undersoekelsesmatrisen.htm>.
Video:
Video:
"Statens Vegvesen - Parkbenk." YouTube. YouTube. Web. 12 Mar. 2015.
<https: //www.youtube .com/watch?v=2n1FWpXod3g&list=PLS4EOEsXAbgk8c4w6sFspLrNoOgT1XiJ-&index=14> .
"Statens Vegvesen - Del Veien-kampanjen - Ni Liv." YouTube. YouTube. Web. 31 Mar. 2015. <https://www.youtube.com/watch?v=D_W4xE7_7TI> .
<https:
"Statens Vegvesen - Del Veien-kampanjen - Ni Liv." YouTube. YouTube. Web. 31 Mar. 2015. <https://www.youtube.com/watch?v=D_W4xE7_7TI>
Camilla, du har skrevet en fin blogg med masse god teori som er flettet inn i praktiske eksempler på en god og oversiktlig måte. Hurra!
SvarSlettHurra! ;)
SlettSå flott! Gøy å lese og læringsrikt. Lykke til i jobb og studier.
SvarSlettHei alle sammen, jeg er her for å vitne, om hvordan jeg blir rik og berømt suksessfull modell i verden, jeg har gått gjennom motgang i årevis, siden jeg mistet begge foreldrene mine, kunne jeg ikke gå videre med transportøren min pga. økonomisk løsning da, inntil for fem måneder siden, mente jeg en venn som introduserte meg i frimurerfamilien, først var jeg redd for å bli med, fordi jeg har lest så mye falske nyheter gjennom internett om frimurerfamilien, og som jeg nå vet det er ikke sant, alt var falske nyheter, og jeg vil bruke denne muligheten til å si en stor takk til frimurerfamilien, alle brødre og søstre i denne familien, jeg er så takknemlig for støtten dere alle gir meg, og for de som trodde frimurerfamilien er ond, som ikke kjenner reglene og forskriftene til denne familien, vennligst slutt å dømme hvis du ikke vet om det, og slutt å dele falske nyheter, hvis du er interessert i å bli medlem og nyte fordeler av frimurerfamilien, kontakt av icial adresse nedenfor for mer informasjon.
SvarSlettHva skjer; +31687329133
E-post; info.masonic.oregon@email.cz
E-post; info.masonic.oregon@gmail.com
Eller les mer om oss på Facebook-sidelenke; https://web.facebook.com/infomasonicoregon