fredag 31. oktober 2014

Digitale muligheter i skolen - pedagogisk og didaktisk revolusjon eller evolusjon?

Innledning
Diskusjonen rundt bruk av digitale verktøy i skolen, florerer i mediene for tiden. Mange påpeker Norges dårlige scorePISA-undersøkelsen og hvor langt etter vi ligger f.eks. Finland i grunnleggende ferdigheter, og i realfagene. Besøket fra den tyske hjerneforskeren og nevrobiologen Manfred Spitzer, har skapt hete debatter i nasjonale medier denne uken. Påstander som at nettbruken gjør barna dummere og hindrer læring, og at vi er i ferd med å  utvikle digital demens, har fått flere undervisningsinstitusjoner til å revurdere sine praksiser.

Men hvilken betydning har de digitale læringsverktøyene fått for vår undervisningspraksis?


Multitasking
Begrepsavklaring
De fleste skoler i dag har god tilgang på digitale læringsverktøy. Elever og lærere har egne pc'er og mobiler, og de fleste klasserom har SMART boards med tilbehør som gjør at det meste internettet har å tilby og de digitale læringsverktøyene er tilgjengelig for å fremme læring og mestring. Men har vi alle en felles forståelse av hva digitale kompetanse og digitale læringsverktøy er? På regjeringens egne nettsider finner vi under Kunnskapsdepartementet et eget program for digital kompetanse . Her presenteres digital kompetanse som :
"..den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte." 
Her vises det altså til at den digitale kompetansen skal være en brobygger mellom de mer tradisjonelle grunnleggende ferdighetene. Programmet fra Kunnskapsdepartementet, som var en strategiplan for utvikling av digital kompetanse i grunnskole og videregående opplæring fra 2004-2008, har nå fått sin erstatter i Senter for IKT i utdanningen. Dette senteret gir veiledning om hvordan den digtiale kompetansen kan utvikles på alle trinn i grunnopplæringen og i lærerutdanningen. Senteret begrunner satsingen med at:
".. digitale ferdigheter og kompetanse er viktig for å delta i samfunnet, noe som forsterkes ytterligere av regjeringens satsing på å digitalisere offentlig sektor. Utdanningssektoren må være forberedt på å utvikle barn og unges digital kompetanse, fordi dette kreves både av dagens og fremtidens samfunn.   - Samarbeid og kunnskapsdeling i utdanningen er et av de viktigste redskapene for å oppnå målet om bedre læringsutbytte ved hjelp av IKT..."
Undervisningspraksis
Når det gjelder om vi har lik oppfatning om hva digital kompetanse og digitale læringsverktøy er, så mener jeg at svaret er "nei"! Vi har ikke samme oppfatning av hvordan vi på best mulig måte skal nyttigjøre digitale medier som læringsverktøy, selv om læreplanen har mål for dette på alle trinn. Etter mange år som lærer i både grunnskole og videregående utdanning, ser jeg fortsatt lærere som sliter med å finne ut hva digital kompetanse er. Hva skal vi som lærere kunne? Hvilke digitale læringsverktøy skal vi bruke for å utvikle den digitale kompetansen i ulike fag, og hvordan skal vi bruke disse? Vi trøster oss ofte med at "vi bruker jo PC'en!". Elevene lærer å bruke ulike presentasjonsverktøy, tekstbehandlings-programmer og de leverer oppgaver på skolens pedagogiske læringsarena som f.eks. Fronter og It's Learning. Men få andre gode digitale læringsverktøy blir tatt i bruk. 

I vår skolehverdag har vi et dilemma i forhold til tradisjonell undervisning og hvordan vi på best mulig måte kan drive tilpasset opplæring av elevene våre. Opplæring som fører til resultater gjennom synlig og målbar undervisning og læring. God klasseledelse er noe av det mest essenssielle for å oppnå økt læringsutbytte. Vi som lærere er hovedaktører i utdanningsprosessen, og vi bør være bevisste effekten vår undervisningen har på elevenes læring og prestasjoner (J. Hattie). Vi bør gjøre opp status på hvordan vi tenker rundt dette, både som lærere, klasseledere, skoleledere og skoleeiere. Pr i dag streber vi med å komme bort fra standardiserte og tradisjonelle undervisningsmetoder og testing av elevenes kompetanse. Vi ønsker en mer modulbasert tilnærming, og gjerne med bruk av digitale læringsverktøy som gjør skolehverdagen enklere og mer systematisert (C. Christensen). Det mest essenssielle i læringsprosessen, er at man vet hvor man er, hvor veien går videre og i hvilket tempo hver enkelt har på veien mot økt læringsutbytte. Gjennom mange år med utprøving av digitale læringsverktøy, er det på tide med en mer systematisk og evidensbasert opplæring. Da trenger vi ikke bare bruke Hattie's metaanalyser, men også designe egne prosesser i for eksempel analyse- og prosessverktøyet "PULS". Det finnes etterhvert mange analyseverktøy for kvalitetsvurdering av egen skole som skoleeier, skoleledelse og også hver enkelt lærer kan bruke for å øke læringsutbytte hos elevene. Det er denne kunnskapen om hva som virker en  "superlærer" bruker for å endre eller eventuelt forbedre eget pedagogisk arbeid!



Klasseledelse
Det skal sies at det allerede finnes superlærere ute i skolesystemet vårt. Men en skal ikke ha så mye fokus på selve læreren, men hva læreren gjør i klasserommet. Lærere er ledere med ansvar for å tilrettelegge for og følge opp elevenes læring. Faget og det fagdidaktiske arbeidet er motoren i dette arbeidet. Samtidig er relasjoner som utvikles mellom lærere og elever og elevene seg i mellom selve hjørnesteinen i god klasseledelse. Læreren må fremstå som en digital rollemodell. En kan ikke la elevene få sitte på Facebook eller andre sosiale medier og surfe fritt på nettet hele skoletimen. Læreren må være tydelig som leder i klasserommet, og styre bruken av de digitale læringsverktøyene. Så hvordan kan vi på best mulig måte være pedagogiske ledere i klasserommet som fører til økt læringsutbytte?
Modellen under gir en illustrasjon på dette.
                      Modellen viser hvordan ledelse og lærerfaktoren virker inn på elevenes
                      prestasjoner. Modellen er gjengitt med tillatelse av Jan Merok Paulsen
Forskning viser at god og koordinert skoleledelse er nødvendig for å realisere målsetting om utvikling av digitalt kompetente skoler. 
 Dette viser hvor stor "impact" læreren har på elevers læring.


Tanker rundt skoleledelse og klasseledelse

Konklusjon
Selv om vi helt siden 2004, altså 2 år før Kunnskapsløftet ble innført, har hatt et program og strategiplan for digital kompetanse, har vi ikke nådd hovedmålsetningene om at ALLE skal kunne nytte IKT på en sikker, fortrolig og kreativ måte for å utvikle de kunnskaper og ferdigheter som trengs for å være fullverdige deltagere i samfunnet.
De digtale læringsverktøyene har endret vår undervisningspraksis ved at vi tenker annerledes både rundt planlegging, gjennomføring og evaluering av egen praksis. I tillegg er vi i ferd med å bli gode på samarbeidslæring. En god delingskultur både på de enkelte skoler, på nasjonale og etterhvert også internasjonale digitale læringsarenaer og sosiale medier. Vi er også i ferd med å bevege oss fra tradisjonelle og standardiserte undervisningsformer, blant annet ved at vi i stor grad har gått fra tradisjonell undervisning til mer modulbasert og målrettet læring, og antall MOOC øker fra dag til dag. De digitale læringsverktøyene og læringsarenaene skal gi elevene en kompetanse som gjør de til "gangs mennesker". De utvikles til "moderne" og velfungerende mennesker i en nyskapende og tekonolgisk era.

En evolusjon med økt digital kompetanse er veien å gå, fremfor en revolusjon som kanskje er i ferd med å spise sine egne barn?


Bibliografi:

Litteratur:
Christensen, Clayton M., Michael B. Horn, and Curtis W. Johnson. Disrupting Class: How Disruptive Innovation Will Change the Way the World Learns. New York: McGraw-Hill, 2008. Print.

Hattie, John. Visible Learning for Teachers: Maximizing Impact on Learning. London: Routledge, 2012. Print.

Artikler:
"Hjerneforsker: Nettbruk Gjør Barna Dummere." NRK. Web. 27 Apr. 2015. http://www.nrk.no/kultur/hjerneforsker_-nettbruk-gjor-barna-dummere-1.12008862.


"Norge Skuffer I Ny PISA-test." NRK. Web. 27 Apr. 2015. http://www.nrk.no/norge/norge-skuffer-i-ny-pisa-test-1.7691496.

"Lærere Mangler Digital Kompetanse." NRK. Web. 27 Apr. 2015. http://www.nrk.no/fordypning/laerere-mangler-digital-kompetanse-1.11507064.

"Superlæreren Er Tilbake." Dagbladet.no. Web. 27 Apr. 2015. http://www.dagbladet.no/2011/09/04/kultur/havard_tjora/tvnorge/tv_og_medier/blanke_ark/17941406/.

"Superlæreren." Superlæreren. Web. 27 Apr. 2015. https://www.bi.no/bizreview/artikler/superlareren/.

Offentlige dokumenter:
Utdannings- og forskningsdepartementet: Program for digital kompetanse 2004-2008.
http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Grunnskole/Strategiplaner/program_for_digital_kompetanse_liten.pdf

"Kommunedelplan for Oppvekst 2010 - 2021 - Kongsvinger Kommune." Kommunedelplan for Oppvekst 2010 - 2021 - Kongsvinger Kommune. Web. 27 Apr. 2015. http://www.kongsvinger.kommune.no/Artikler/Kommunedelplan-for-Oppvekst-2010---2021/.

Bilde:
“«The Organized Mind» Av Daniel Levitin.” www.dn.no. N.p., n.d. Web. 9 May 2015. <http://www.dn.no/magasinet/2015/02/20/2101/livet/ndhjelp-mot-ukonsentrert-hjerne>
Modell:
"Den pedagogiske verdikjeden", 2010. Modell laget av Jan Merok Paulsen. Gjengitt med godkjenning fra Jan Merok Paulsen.  http://www.kongsvinger.kommune.no/Artikler/Kommunedelplan-for-Oppvekst-2010---2021/


Nettsider:
"Revolusjonerer Læring." Revolusjonerer Læring. Web. 27 Apr. 2015. http://www.kjellerinnovasjon.no/2-nyheter/103-revolusjonerer-laering.

"Massive Open Online Courses." MOOC.no. Web. 27 Apr. 2015. http://www.mooc.no/.

"Pierre Vergniaud." - Wikiquote. Web. 27 Apr. 2015. http://en.wikiquote.org/wiki/Pierre_Vergniaud.

N.p., n.d. Web. 10 May 2015. <https://puls.conexus.no/fylke/membership/login.aspx?returnurl=/fylke/>>

Video:
"NRK TV - Se Aktuelt." NRK TV. Web. 27 Apr. 2015. http://tv.nrk.no/serie/aktuelt-tv/NNFA50102714/27-10-2014#.

"Hattie's 8 Mindframes." YouTube. YouTube. Web. 27 Apr. 2015. https://www.youtube.com/watch?v=6xpcXobZF1k.