Trenger skolen å endre praksis og kunnskapssyn i informasjonssamfunnet?

Innledning

Bilde 1: Bestått 10-årig grunnskole

I år er det 25 år siden jeg gikk ut som elev fra grunnskolen. Jeg var da blant Myklebust ungdomsskoles nest siste kull oransje-russ. Feiringen symboliserte at vi hadde fullført 9-årig grunnskole, og noen av mine medelever kunne reise rett ut i arbeidslivet. Det var ingen krav til videregående opplæring, læretid, fagbrev eller tilsvarende. Dermed kunne mine jevnaldrende få jobb på fiskebåt, i møbelindustrien eller på mekaniske verksted ved de store båtværftene på Sunnmøre. 

Slik er det ikke lenger. Dessverre vil noen si, men de fleste yrker krever og ønsker bedre og mer skolert og kvalifisert arbeidskraft. Også internasjonalt er det slik, og skal vi henge med i verdenssamfunnet, må vi følge med i tiden. Likevel skal de fleste igjennom den samme "kjøttkverna", men fra en økende mengde drop-outs i videregående, har nå pila begynt å peke i riktig retning igjen. De siste undersøkelsene i forhold til gjennomstrømming i videregående skole (2008-2013), viser at flere fullfører. Men hvilke endringer i undervisningspraksis og kunnskapssyn er nødvendig for å unngå at mange ungdommer dropper ut av videregående opplæring i dagens informasjonssamfunn? 

Informasjonssamfunnet
The Generation gap vs The Generation lap


Bilde 2: New Generation Gap?

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er besunget og bejublet som fornyer av skole og utdanning. I min forrige blogg diskuterte jeg hvordan det gradvis bør skje en endring av undervisningpraksisen i takt med hvordan teknologien stadig blir mer integrert i hele vår tilværelse. Altså en evolusjon fremfor en revolusjon. Dagens informasjonssamfunn, som er beslektet med for eksempel "kunnskapssamfunnet", er en av flere populære betegnelser på samfunnsutviklingen i vår tid. Begrepet gjenspeiler den vekten samfunnsforskere tillegger informasjonsteknologien, IT, som den dominerende teknologiske utviklingen. Denne utviklingen skjer jo i revolusjonær fart, og vi går jo fra et samfunn der vi har snakket om "The Generation Gap" til "The Generation Lap" (Tapscott). Se illustrasjon under.  



Bilde 3: The Generation Gap

Det som menes med generasjonskløften er de ulikheter i holdninger, kultur, språk og så videre som er mellom generasjoner, da særlig mellom foreldre og barn. Begrepet, som først  ble brukt av Maragret Meadi i 1970, ble raskt tatt i bruk i videre kretser. Det blir spesielt brukt om de raske kulturelle, sosiale, teknologiske og politiske endringer i den vestlige verden på 60-tallet og fremover.

                                                         Bilde 4: The Generation Lap

Når det kommer til overlappende generasjoner, så forklares uttrykket på denne måten av Nancy Gibbs i magasinet "Time", datert 11. mars 2010 :

Today's kids aren't taking up arms against their parents; they're too busy texting them. The members of the millennial generation, ages 18 to 29, are so close to their parents that college students typically check in about 10 times a week, and they are all Facebook friends. Kids and parents dress alike, listen to the same music and fight less than previous generations, and millennials assert that older people's moral values are generally superior to their own.

Kunnskapssyn, skoleutvikling og ledelse

Så hvordan kan vi motivere elever til å ønske å ha paratkunnskap og være aktive kunnskapsprodusenter, fremfor å hele tiden være "online" med svar fra google?

Bilde 5: Digitale medier og skoleutvikling

Gjennom ulike medieoppslag blir vi stadig påminnet om at det eneste som hjelper i skolen er en god lærer, ja helst en superlærer. Dette diskuterte jeg også i mitt forrige blogginnlegg:

God klasseledelse er noe av det mest essensielle for å oppnå økt læringsutbytte. Vi som lærere er hovedaktører i utdanningsprosessen, og vi bør være bevisste effekten vår undervisning har på elevenes motivasjon, læring og prestasjoner (Hattie). Vi bør gjøre opp status for hvordan vi tenker rundt dette, både som lærere, klasseledere, skoleledere og skoleeiere.

Som John Hattie sier så er det ikke så viktig hvem denne læreren er, men hva han faktisk gjør. En lærer må ha bevisste tanker i forhold til hvordan han lærer opp elevene i de ferdighetene som ønskes i de ulike fag. På yrkesskoler er dette spesielt viktig, da mange elever velger disse linjene for å få mer praksistilnærmet opplæring. Derfor er det viktig at fellesfaglærerne, som har de tyngste teoretiske fagene, samarbeider godt med programfaglærerne. Elevene har behov for å se meningen i alle fag de har på skolen, og ved at vi skaper relevans og helhetlig forståelse i opplæringen av elevene, dannes motivasjon og lærelyst! Bjørn Alterhaug sier også dette godt i sin kronikk "Den gode lærer og kunnskapssyn":

Gode lærere finnes der ute, og også de såkalte superlærene står for et inkluderende globalt fellesskapsperspektiv som anerkjenner kompleksiteten og mangfoldet i all menneskelig samhandling. Det er lærere som våger å bruke sin erfaring og internalisert kunnskap. De skjønner hvor sårbar, viktig og avgjørende gode relasjoner er, og hvor viktig den interaktive og uforutsigbare situasjonsfornemmelsen mellom elev og lærer er for motivasjon og lærelyst.

 Så hvordan skal vi kollektivt endre vår undervisningspraksis for å fortsette å øke gjennomstrømmingen i den videregående skolen? 

Et stort satsingsprosjekt som Utdanningsdirektoratet, Skrivesenteret, Lesesenteret, Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) med flere har startet,  kan være et av svarene på dette spørsmålet. Sammen satser de tungt på at vi kollektivt skal kunne løfte læringsutbyttet for vår fremtidige generasjon. De fleste videregående skoler har nå blitt presenteret for og skolert i FYR-prosjektet (fellesfag, yrkesretting, relevans), som er en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen i den videregående opplæringen.  

 Konklusjon:

JA, vi trenger å endre praksis for at vi skal få med oss ALLE elever til å mestre den digitale hverdagen og den enorme informasjonsstrømmen i nåtidens informasjonssamfunn. Som Tapscott sier i sin bok "Grown up digital", så er de fleste lærere i dag digitale immigranter, mens våre elever er digitalt "innfødte", i mer eller mindre konstant interaktivitet med sine medmennsker. Når det gjelder hvordan vi skal gjøre dette, må vi huske på at elevene også er på ulike nivå i digitale ferdigheter. Vi må se mulighetene dette gir dem, fremfor å tenke tilsvarende som Sokrates da skriftteknologien kom og revolusjonerte datidens informasjons- og kunnskapssamfunn. Dette betydde ikke nødvendigvis "end of civiliazation", eller en "talespråk demens". Elevene må se relevansen i det de lærer på skolen, for dermed øke motivasjon, lærelyst og økt prestasjonsnivå. Da vil også gjennomstrømmingen øke!
Spørsmålet er om skolesystemet og kunnskapssamfunnet slik vi kjenner det i dag vil forsvinne for godt? Vil de nye generasjonene blir utdannet gjennom MOOC og ikke i sosial interaktivitet ved universiteter og høyskoler?
Dette blir da utdanningsinstitusjonenes utfordring fremover. Hvordan skal vi overleve som utdanningsinstitusjoner når monopol tilværelsen har opphørt?

Jeg lar Dan Browns åpne "brev" til skoleeiere, skoleledere og lærere blir siste ord denne gang!

Bibliografi:  

Bøker:
Hattie, John. Visible Learning for Teachers: Maximizing Impact on Learning. London: Routledge, 2012. Print.

Tapscott, Don. Grown up Digital: How the Net Generation Is Changing Your World. New York: McGraw-Hill, 2009. Print.

Robinson, V. M. Student-centered Leadership. San Francisco, CA: Jossey-Bass, 2011. Print.

Hauge, Trond Eiliv (red), Erstad, Ola: Skoleutvikling og digitale medier - kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring. Gyldendal Akademika, Oslo 2011.

Artikler:
"En Fjerdedel Av Norske 14-åringer Sliter Digitalt." NRK. Web. 27 Apr. 2015. <http://www.nrk.no/norge/en-fjerdedel-av-norske-14-aringer-sliter-digitalt-1.12054360>.

"Den Gode Lærer Og Kunnskapssyn." Adressa.no. 31 Aug. 2013. Web. 27 Apr. 2015. <http://www.adressa.no/meninger/kronikker/article8170653.ece>.

"Det Digitale Klassesamfunnet." Aftenbladet.no. Web. 27 Apr. 2015. <http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Det-digitale-klassesamfunnet-3567754.html#.VHMxlnYSShc.facebook>.

"#Skolehverdagen: Bok Er Ut, Skjerm Er Inn." VG. Web. 27 Apr. 2015. <http://www.vg.no/forbruker/teknologi/skole-og-utdanning/skolehverdagen-bok-er-ut-skjerm-er-inn/a/23332833/>.

Gibbs, Nancy. "How Millennials Perceive a New Generation Gap." Time. Time Inc., 11 Mar. 2010. Web. 27 Apr. 2015. <http://content.time.com/time/magazine/article/0,9171,1971433,00.html>.

Rapporter:
"Digitale Ferdigheter for Alle?" Digitale Ferdigheter for Alle? Web. 27 Apr. 2015. <http://iktsenteret.no/ressurser/digitale-ferdigheter-alle#.VT5ZTE903IV>.

Tidsskrifter:
Tormod Øia og Viggo Vestel : "Generasjonskløfta som forsvant. Et ungdomsbilde i endring". NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus"Tfu-1-2014-Øia-Vestel." HiOA -. Web. 27 Apr. 2015. <http://www.hioa.no/Mediabiblioteket/node_31750/node_42453/2014/Tfu-1-2014-OEia-Vestel>.

Nettsider:
"IKT Og Læring." DesignPed. 19 Nov. 2014. Web. 27 Apr. 2015. https://trondeiliv.wordpress.com/ikt-og-skole-2/.

"Generasjonskløft." - Wikipedia. Web. 27 Apr. 2015. http://no.wikipedia.org/wiki/Generasjonskløft.

"Om FYR." FYR. 24 Oct. 2014. Web. 27 Apr. 2015. http://fyr.ndla.no/nb/page/7918.

Statestikk:
"Gjennomstrømning I Videregående Opplæring, 2008-2013." Gjennomstrømning I Videregående Opplæring. Web. 27 Apr. 2015. http://www.ssb.no/utdanning/statistikker/vgogjen/aar/2014-06-19.

Bilder: 
Bilde 1: "Maartejooh." Lekeruss, Sa Du? (). Web. 27 Apr. 2015. <http://maartejooh.blogg.no/1272897324_lekeruss_sa_du.html>. Gjengitt med tillatelse fra bloggeren Marte.

Bilde 2: "Bill Porter » Generation Gap." Bill Porter RSS. Web. 27 Apr. 2015. http://billaporter.com/generation-gap/.

Bilde 3: "Contest 5: Tell Your 'Generation Gap' Story." Sharath Komarraju. 22 Sept. 2014. Web. 27 Apr. 2015. http://sharathkomarraju.com/2014/09/22/contest-5-tell-your-generation-gap-story/.

Bilde 4: “The Social Media Generation Gap (Infographic).” The Social Media Generation Gap (Infographic). N.p., n.d. Web. 11 May 2015. <http://www.govtech.com/internet/the-social-media-generation-gap-infographic.html>>

Bilde 5: "Digitale Medier Og Skoleutvikling." Digitale Medier Og Skoleutvikling. Web. 27 Apr. 2015. http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:59gFFCMkDUsJ:www.uio.no/forskning/tverrfak/kis/aktuelt/arrangementer/2011/visions/wednesday_Erstad.pdf+&cd=1&hl=nn&ct=clnk&gl=no.

Video:
"An Open Letter to Educators." YouTube. YouTube. Web. 27 Apr. 2015. https://www.youtube.com/watch?v=-P2PGGeTOA4.