Trenger skolen å endre praksis og kunnskapssyn i informasjonssamfunnet?

Innledning

Bilde 1: Bestått 10-årig grunnskole

I år er det 25 år siden jeg gikk ut som elev fra grunnskolen. Jeg var da blant Myklebust ungdomsskoles nest siste kull oransje-russ. Feiringen symboliserte at vi hadde fullført 9-årig grunnskole, og noen av mine medelever kunne reise rett ut i arbeidslivet. Det var ingen krav til videregående opplæring, læretid, fagbrev eller tilsvarende. Dermed kunne mine jevnaldrende få jobb på fiskebåt, i møbelindustrien eller på mekaniske verksted ved de store båtværftene på Sunnmøre. 

Slik er det ikke lenger. Dessverre vil noen si, men de fleste yrker krever og ønsker bedre og mer skolert og kvalifisert arbeidskraft. Også internasjonalt er det slik, og skal vi henge med i verdenssamfunnet, må vi følge med i tiden. Likevel skal de fleste igjennom den samme "kjøttkverna", men fra en økende mengde drop-outs i videregående, har nå pila begynt å peke i riktig retning igjen. De siste undersøkelsene i forhold til gjennomstrømming i videregående skole (2008-2013), viser at flere fullfører. Men hvilke endringer i undervisningspraksis og kunnskapssyn er nødvendig for å unngå at mange ungdommer dropper ut av videregående opplæring i dagens informasjonssamfunn? 

Informasjonssamfunnet
The Generation gap vs The Generation lap


Bilde 2: New Generation Gap?

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er besunget og bejublet som fornyer av skole og utdanning. I min forrige blogg diskuterte jeg hvordan det gradvis bør skje en endring av undervisningpraksisen i takt med hvordan teknologien stadig blir mer integrert i hele vår tilværelse. Altså en evolusjon fremfor en revolusjon. Dagens informasjonssamfunn, som er beslektet med for eksempel "kunnskapssamfunnet", er en av flere populære betegnelser på samfunnsutviklingen i vår tid. Begrepet gjenspeiler den vekten samfunnsforskere tillegger informasjonsteknologien, IT, som den dominerende teknologiske utviklingen. Denne utviklingen skjer jo i revolusjonær fart, og vi går jo fra et samfunn der vi har snakket om "The Generation Gap" til "The Generation Lap" (Tapscott). Se illustrasjon under.  



Bilde 3: The Generation Gap

Det som menes med generasjonskløften er de ulikheter i holdninger, kultur, språk og så videre som er mellom generasjoner, da særlig mellom foreldre og barn. Begrepet, som først  ble brukt av Maragret Meadi i 1970, ble raskt tatt i bruk i videre kretser. Det blir spesielt brukt om de raske kulturelle, sosiale, teknologiske og politiske endringer i den vestlige verden på 60-tallet og fremover.

                                                         Bilde 4: The Generation Lap

Når det kommer til overlappende generasjoner, så forklares uttrykket på denne måten av Nancy Gibbs i magasinet "Time", datert 11. mars 2010 :

Today's kids aren't taking up arms against their parents; they're too busy texting them. The members of the millennial generation, ages 18 to 29, are so close to their parents that college students typically check in about 10 times a week, and they are all Facebook friends. Kids and parents dress alike, listen to the same music and fight less than previous generations, and millennials assert that older people's moral values are generally superior to their own.

Kunnskapssyn, skoleutvikling og ledelse

Så hvordan kan vi motivere elever til å ønske å ha paratkunnskap og være aktive kunnskapsprodusenter, fremfor å hele tiden være "online" med svar fra google?

Bilde 5: Digitale medier og skoleutvikling

Gjennom ulike medieoppslag blir vi stadig påminnet om at det eneste som hjelper i skolen er en god lærer, ja helst en superlærer. Dette diskuterte jeg også i mitt forrige blogginnlegg:

God klasseledelse er noe av det mest essensielle for å oppnå økt læringsutbytte. Vi som lærere er hovedaktører i utdanningsprosessen, og vi bør være bevisste effekten vår undervisning har på elevenes motivasjon, læring og prestasjoner (Hattie). Vi bør gjøre opp status for hvordan vi tenker rundt dette, både som lærere, klasseledere, skoleledere og skoleeiere.

Som John Hattie sier så er det ikke så viktig hvem denne læreren er, men hva han faktisk gjør. En lærer må ha bevisste tanker i forhold til hvordan han lærer opp elevene i de ferdighetene som ønskes i de ulike fag. På yrkesskoler er dette spesielt viktig, da mange elever velger disse linjene for å få mer praksistilnærmet opplæring. Derfor er det viktig at fellesfaglærerne, som har de tyngste teoretiske fagene, samarbeider godt med programfaglærerne. Elevene har behov for å se meningen i alle fag de har på skolen, og ved at vi skaper relevans og helhetlig forståelse i opplæringen av elevene, dannes motivasjon og lærelyst! Bjørn Alterhaug sier også dette godt i sin kronikk "Den gode lærer og kunnskapssyn":

Gode lærere finnes der ute, og også de såkalte superlærene står for et inkluderende globalt fellesskapsperspektiv som anerkjenner kompleksiteten og mangfoldet i all menneskelig samhandling. Det er lærere som våger å bruke sin erfaring og internalisert kunnskap. De skjønner hvor sårbar, viktig og avgjørende gode relasjoner er, og hvor viktig den interaktive og uforutsigbare situasjonsfornemmelsen mellom elev og lærer er for motivasjon og lærelyst.

 Så hvordan skal vi kollektivt endre vår undervisningspraksis for å fortsette å øke gjennomstrømmingen i den videregående skolen? 

Et stort satsingsprosjekt som Utdanningsdirektoratet, Skrivesenteret, Lesesenteret, Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) med flere har startet,  kan være et av svarene på dette spørsmålet. Sammen satser de tungt på at vi kollektivt skal kunne løfte læringsutbyttet for vår fremtidige generasjon. De fleste videregående skoler har nå blitt presenteret for og skolert i FYR-prosjektet (fellesfag, yrkesretting, relevans), som er en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen i den videregående opplæringen.  

 Konklusjon:

JA, vi trenger å endre praksis for at vi skal få med oss ALLE elever til å mestre den digitale hverdagen og den enorme informasjonsstrømmen i nåtidens informasjonssamfunn. Som Tapscott sier i sin bok "Grown up digital", så er de fleste lærere i dag digitale immigranter, mens våre elever er digitalt "innfødte", i mer eller mindre konstant interaktivitet med sine medmennsker. Når det gjelder hvordan vi skal gjøre dette, må vi huske på at elevene også er på ulike nivå i digitale ferdigheter. Vi må se mulighetene dette gir dem, fremfor å tenke tilsvarende som Sokrates da skriftteknologien kom og revolusjonerte datidens informasjons- og kunnskapssamfunn. Dette betydde ikke nødvendigvis "end of civiliazation", eller en "talespråk demens". Elevene må se relevansen i det de lærer på skolen, for dermed øke motivasjon, lærelyst og økt prestasjonsnivå. Da vil også gjennomstrømmingen øke!
Spørsmålet er om skolesystemet og kunnskapssamfunnet slik vi kjenner det i dag vil forsvinne for godt? Vil de nye generasjonene blir utdannet gjennom MOOC og ikke i sosial interaktivitet ved universiteter og høyskoler?
Dette blir da utdanningsinstitusjonenes utfordring fremover. Hvordan skal vi overleve som utdanningsinstitusjoner når monopol tilværelsen har opphørt?

Jeg lar Dan Browns åpne "brev" til skoleeiere, skoleledere og lærere blir siste ord denne gang!

Bibliografi:  

Bøker:
Hattie, John. Visible Learning for Teachers: Maximizing Impact on Learning. London: Routledge, 2012. Print.

Tapscott, Don. Grown up Digital: How the Net Generation Is Changing Your World. New York: McGraw-Hill, 2009. Print.

Robinson, V. M. Student-centered Leadership. San Francisco, CA: Jossey-Bass, 2011. Print.

Hauge, Trond Eiliv (red), Erstad, Ola: Skoleutvikling og digitale medier - kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring. Gyldendal Akademika, Oslo 2011.

Artikler:
"En Fjerdedel Av Norske 14-åringer Sliter Digitalt." NRK. Web. 27 Apr. 2015. <http://www.nrk.no/norge/en-fjerdedel-av-norske-14-aringer-sliter-digitalt-1.12054360>.

"Den Gode Lærer Og Kunnskapssyn." Adressa.no. 31 Aug. 2013. Web. 27 Apr. 2015. <http://www.adressa.no/meninger/kronikker/article8170653.ece>.

"Det Digitale Klassesamfunnet." Aftenbladet.no. Web. 27 Apr. 2015. <http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Det-digitale-klassesamfunnet-3567754.html#.VHMxlnYSShc.facebook>.

"#Skolehverdagen: Bok Er Ut, Skjerm Er Inn." VG. Web. 27 Apr. 2015. <http://www.vg.no/forbruker/teknologi/skole-og-utdanning/skolehverdagen-bok-er-ut-skjerm-er-inn/a/23332833/>.

Gibbs, Nancy. "How Millennials Perceive a New Generation Gap." Time. Time Inc., 11 Mar. 2010. Web. 27 Apr. 2015. <http://content.time.com/time/magazine/article/0,9171,1971433,00.html>.

Rapporter:
"Digitale Ferdigheter for Alle?" Digitale Ferdigheter for Alle? Web. 27 Apr. 2015. <http://iktsenteret.no/ressurser/digitale-ferdigheter-alle#.VT5ZTE903IV>.

Tidsskrifter:
Tormod Øia og Viggo Vestel : "Generasjonskløfta som forsvant. Et ungdomsbilde i endring". NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus"Tfu-1-2014-Øia-Vestel." HiOA -. Web. 27 Apr. 2015. <http://www.hioa.no/Mediabiblioteket/node_31750/node_42453/2014/Tfu-1-2014-OEia-Vestel>.

Nettsider:
"IKT Og Læring." DesignPed. 19 Nov. 2014. Web. 27 Apr. 2015. https://trondeiliv.wordpress.com/ikt-og-skole-2/.

"Generasjonskløft." - Wikipedia. Web. 27 Apr. 2015. http://no.wikipedia.org/wiki/Generasjonskløft.

"Om FYR." FYR. 24 Oct. 2014. Web. 27 Apr. 2015. http://fyr.ndla.no/nb/page/7918.

Statestikk:
"Gjennomstrømning I Videregående Opplæring, 2008-2013." Gjennomstrømning I Videregående Opplæring. Web. 27 Apr. 2015. http://www.ssb.no/utdanning/statistikker/vgogjen/aar/2014-06-19.

Bilder: 
Bilde 1: "Maartejooh." Lekeruss, Sa Du? (). Web. 27 Apr. 2015. <http://maartejooh.blogg.no/1272897324_lekeruss_sa_du.html>. Gjengitt med tillatelse fra bloggeren Marte.

Bilde 2: "Bill Porter » Generation Gap." Bill Porter RSS. Web. 27 Apr. 2015. http://billaporter.com/generation-gap/.

Bilde 3: "Contest 5: Tell Your 'Generation Gap' Story." Sharath Komarraju. 22 Sept. 2014. Web. 27 Apr. 2015. http://sharathkomarraju.com/2014/09/22/contest-5-tell-your-generation-gap-story/.

Bilde 4: “The Social Media Generation Gap (Infographic).” The Social Media Generation Gap (Infographic). N.p., n.d. Web. 11 May 2015. <http://www.govtech.com/internet/the-social-media-generation-gap-infographic.html>>

Bilde 5: "Digitale Medier Og Skoleutvikling." Digitale Medier Og Skoleutvikling. Web. 27 Apr. 2015. http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:59gFFCMkDUsJ:www.uio.no/forskning/tverrfak/kis/aktuelt/arrangementer/2011/visions/wednesday_Erstad.pdf+&cd=1&hl=nn&ct=clnk&gl=no.

Video:
"An Open Letter to Educators." YouTube. YouTube. Web. 27 Apr. 2015. https://www.youtube.com/watch?v=-P2PGGeTOA4.

Digitale muligheter i skolen - pedagogisk og didaktisk revolusjon eller evolusjon?

Innledning
Diskusjonen rundt bruk av digitale verktøy i skolen, florerer i mediene for tiden. Mange påpeker Norges dårlige score på PISA-undersøkelsen og hvor langt etter vi ligger f.eks. Finland i grunnleggende ferdigheter, og i realfagene. Besøket fra den tyske hjerneforskeren og nevrobiologen Manfred Spitzer, har skapt hete debatter i nasjonale medier denne uken. Påstander som at nettbruken gjør barna dummere og hindrer læring, og at vi er i ferd med å  utvikle digital demens, har fått flere undervisningsinstitusjoner til å revurdere sine praksiser.

Men hvilken betydning har de digitale læringsverktøyene fått for vår undervisningspraksis?

Multitasking

Begrepsavklaring
De fleste skoler i dag har god tilgang på digitale læringsverktøy. Elever og lærere har egne pc'er og mobiler, og de fleste klasserom har SMART boards med tilbehør som gjør at det meste internettet har å tilby og de digitale læringsverktøyene er tilgjengelig for å fremme læring og mestring. Men har vi alle en felles forståelse av hva digitale kompetanse og digitale læringsverktøy er? På regjeringens egne nettsider finner vi under Kunnskapsdepartementet et eget program for digital kompetanse . Her presenteres digital kompetanse som :

"..den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte." 

Her vises det altså til at den digitale kompetansen skal være en brobygger mellom de mer tradisjonelle grunnleggende ferdighetene. Programmet fra Kunnskapsdepartementet, som var en strategiplan for utvikling av digital kompetanse i grunnskole og videregående opplæring fra 2004-2008, har nå fått sin erstatter i Senter for IKT i utdanningen. Dette senteret gir veiledning om hvordan den digtiale kompetansen kan utvikles på alle trinn i grunnopplæringen og i lærerutdanningen. Senteret begrunner satsingen med at:

".. digitale ferdigheter og kompetanse er viktig for å delta i samfunnet, noe som forsterkes ytterligere av regjeringens satsing på å digitalisere offentlig sektor. Utdanningssektoren må være forberedt på å utvikle barn og unges digital kompetanse, fordi dette kreves både av dagens og fremtidens samfunn.   - Samarbeid og kunnskapsdeling i utdanningen er et av de viktigste redskapene for å oppnå målet om bedre læringsutbytte ved hjelp av IKT..."

Undervisningspraksis
Når det gjelder om vi har lik oppfatning om hva digital kompetanse og digitale læringsverktøy er, så mener jeg at svaret er "nei"! Vi har ikke samme oppfatning av hvordan vi på best mulig måte skal nyttigjøre digitale medier som læringsverktøy, selv om læreplanen har mål for dette på alle trinn. Etter mange år som lærer i både grunnskole og videregående utdanning, ser jeg fortsatt lærere som sliter med å finne ut hva digital kompetanse er. Hva skal vi som lærere kunne? Hvilke digitale læringsverktøy skal vi bruke for å utvikle den digitale kompetansen i ulike fag, og hvordan skal vi bruke disse? Vi trøster oss ofte med at "vi bruker jo PC'en!". Elevene lærer å bruke ulike presentasjonsverktøy, tekstbehandlings-programmer og de leverer oppgaver på skolens pedagogiske læringsarena som f.eks. Fronter og It's Learning. Men få andre gode digitale læringsverktøy blir tatt i bruk. 

I vår skolehverdag har vi et dilemma i forhold til tradisjonell undervisning og hvordan vi på best mulig måte kan drive tilpasset opplæring av elevene våre. Opplæring som fører til resultater gjennom synlig og målbar undervisning og læring. God klasseledelse er noe av det mest essenssielle for å oppnå økt læringsutbytte. Vi som lærere er hovedaktører i utdanningsprosessen, og vi bør være bevisste effekten vår undervisningen har på elevenes læring og prestasjoner (J. Hattie). Vi bør gjøre opp status på hvordan vi tenker rundt dette, både som lærere, klasseledere, skoleledere og skoleeiere. Pr i dag streber vi med å komme bort fra standardiserte og tradisjonelle undervisningsmetoder og testing av elevenes kompetanse. Vi ønsker en mer modulbasert tilnærming, og gjerne med bruk av digitale læringsverktøy som gjør skolehverdagen enklere og mer systematisert (C. Christensen). Det mest essenssielle i læringsprosessen, er at man vet hvor man er, hvor veien går videre og i hvilket tempo hver enkelt har på veien mot økt læringsutbytte. Gjennom mange år med utprøving av digitale læringsverktøy, er det på tide med en mer systematisk og evidensbasert opplæring. Da trenger vi ikke bare bruke Hattie's metaanalyser, men også designe egne prosesser i for eksempel analyse- og prosessverktøyet "PULS". Det finnes etterhvert mange analyseverktøy for kvalitetsvurdering av egen skole som skoleeier, skoleledelse og også hver enkelt lærer kan bruke for å øke læringsutbytte hos elevene. Det er denne kunnskapen om hva som virker en  "superlærer" bruker for å endre eller eventuelt forbedre eget pedagogisk arbeid!

Klasseledelse
Det skal sies at det allerede finnes superlærere ute i skolesystemet vårt. Men en skal ikke ha så mye fokus på selve læreren, men hva læreren gjør i klasserommet. Lærere er ledere med ansvar for å tilrettelegge for og følge opp elevenes læring. Faget og det fagdidaktiske arbeidet er motoren i dette arbeidet. Samtidig er relasjoner som utvikles mellom lærere og elever og elevene seg i mellom selve hjørnesteinen i god klasseledelse. Læreren må fremstå som en digital rollemodell. En kan ikke la elevene få sitte på Facebook eller andre sosiale medier og surfe fritt på nettet hele skoletimen. Læreren må være tydelig som leder i klasserommet, og styre bruken av de digitale læringsverktøyene. Så hvordan kan vi på best mulig måte være pedagogiske ledere i klasserommet som fører til økt læringsutbytte?
Modellen under gir en illustrasjon på dette.

                      Modellen viser hvordan ledelse og lærerfaktoren virker inn på elevenes
                      prestasjoner. Modellen er gjengitt med tillatelse av Jan Merok Paulsen. 

Forskning viser at god og koordinert skoleledelse er nødvendig for å realisere målsetting om utvikling av digitalt kompetente skoler. 

 Dette viser hvor stor "impact" læreren har på elevers læring.

Tanker rundt skoleledelse og klasseledelse

Konklusjon
Selv om vi helt siden 2004, altså 2 år før Kunnskapsløftet ble innført, har hatt et program og strategiplan for digital kompetanse, har vi ikke nådd hovedmålsetningene om at ALLE skal kunne nytte IKT på en sikker, fortrolig og kreativ måte for å utvikle de kunnskaper og ferdigheter som trengs for å være fullverdige deltagere i samfunnet.
De digtale læringsverktøyene har endret vår undervisningspraksis ved at vi tenker annerledes både rundt planlegging, gjennomføring og evaluering av egen praksis. I tillegg er vi i ferd med å bli gode på samarbeidslæring. En god delingskultur både på de enkelte skoler, på nasjonale og etterhvert også internasjonale digitale læringsarenaer og sosiale medier. Vi er også i ferd med å bevege oss fra tradisjonelle og standardiserte undervisningsformer, blant annet ved at vi i stor grad har gått fra tradisjonell undervisning til mer modulbasert og målrettet læring, og antall MOOC øker fra dag til dag. De digitale læringsverktøyene og læringsarenaene skal gi elevene en kompetanse som gjør de til "gangs mennesker". De utvikles til "moderne" og velfungerende mennesker i en nyskapende og tekonolgisk era.

En evolusjon med økt digital kompetanse er veien å gå, fremfor en revolusjon som kanskje er i ferd med å spise sine egne barn?


Bibliografi:

Litteratur:
Christensen, Clayton M., Michael B. Horn, and Curtis W. Johnson. Disrupting Class: How Disruptive Innovation Will Change the Way the World Learns. New York: McGraw-Hill, 2008. Print.

Hattie, John. Visible Learning for Teachers: Maximizing Impact on Learning. London: Routledge, 2012. Print.

Artikler:
"Hjerneforsker: Nettbruk Gjør Barna Dummere." NRK. Web. 27 Apr. 2015. http://www.nrk.no/kultur/hjerneforsker_-nettbruk-gjor-barna-dummere-1.12008862.

"Norge Skuffer I Ny PISA-test." NRK. Web. 27 Apr. 2015. http://www.nrk.no/norge/norge-skuffer-i-ny-pisa-test-1.7691496.

"Lærere Mangler Digital Kompetanse." NRK. Web. 27 Apr. 2015. http://www.nrk.no/fordypning/laerere-mangler-digital-kompetanse-1.11507064.

"Superlæreren Er Tilbake." Dagbladet.no. Web. 27 Apr. 2015. http://www.dagbladet.no/2011/09/04/kultur/havard_tjora/tvnorge/tv_og_medier/blanke_ark/17941406/.

"Superlæreren." Superlæreren. Web. 27 Apr. 2015. https://www.bi.no/bizreview/artikler/superlareren/.

Offentlige dokumenter:
Utdannings- og forskningsdepartementet: Program for digital kompetanse 2004-2008.
http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Grunnskole/Strategiplaner/program_for_digital_kompetanse_liten.pdf

"Kommunedelplan for Oppvekst 2010 - 2021 - Kongsvinger Kommune." Kommunedelplan for Oppvekst 2010 - 2021 - Kongsvinger Kommune. Web. 27 Apr. 2015. http://www.kongsvinger.kommune.no/Artikler/Kommunedelplan-for-Oppvekst-2010---2021/.

Bilde:

“«The Organized Mind» Av Daniel Levitin.” www.dn.no. N.p., n.d. Web. 9 May 2015. <http://www.dn.no/magasinet/2015/02/20/2101/livet/ndhjelp-mot-ukonsentrert-hjerne>

Modell:
"Den pedagogiske verdikjeden", 2010. Modell laget av Jan Merok Paulsen. Gjengitt med godkjenning fra Jan Merok Paulsen.  http://www.kongsvinger.kommune.no/Artikler/Kommunedelplan-for-Oppvekst-2010---2021/


Nettsider:
"Revolusjonerer Læring." Revolusjonerer Læring. Web. 27 Apr. 2015. http://www.kjellerinnovasjon.no/2-nyheter/103-revolusjonerer-laering.

"Massive Open Online Courses." MOOC.no. Web. 27 Apr. 2015. http://www.mooc.no/.

"Pierre Vergniaud." - Wikiquote. Web. 27 Apr. 2015. http://en.wikiquote.org/wiki/Pierre_Vergniaud.

N.p., n.d. Web. 10 May 2015. <https://puls.conexus.no/fylke/membership/login.aspx?returnurl=/fylke/>>

Video:

"NRK TV - Se Aktuelt." NRK TV. Web. 27 Apr. 2015. http://tv.nrk.no/serie/aktuelt-tv/NNFA50102714/27-10-2014#.

"Hattie's 8 Mindframes." YouTube. YouTube. Web. 27 Apr. 2015. https://www.youtube.com/watch?v=6xpcXobZF1k.